Det er mange spørsmål knyttet til snøproduksjon, særlig når vi venter på vinteren og strømmen er både knapp og kostbar. I denne artikkelen forsøker vi å fortelle litt om hva som må til og i hvilke temperaturer det er mest effektivt å produsere snø. Så skal du vite at alt vi som driver alpinanlegg ønsker oss - er å kunne åpne så mange bakker som mulig, så tidlig som mulig.
God lesing!
Hovedingredienser for å produsere snø er vann og luft med høyt trykk i store mengder. Noen tror vi tilsetter kjemikalier. Det gjør vi ikke.
Det benyttes i all hovedsak to typer snøkanoner
– Viftekanon (lavtrykk), disse kan være fastmonterte, eller mobile som fraktes rundt i anlegget med prepareringsmaskin.
– Lansekanon (høytrykk), dette er lange lanser på 6-10 m som er fastmontert langs løypene.
Felles for begge typer er at vann under høyt trykk presses gjennom et antall dyser som forstøver vannet. I noen av dysene blandes vannet med trykkluft for å starte fryseprosessen. For at det skal bli snø trenger vi en effektiv temperatur som er under -2,5. Jo høyere luftfuktigheten er desto mer kulde må til for å kunne produsere.
Optimale forhold
Optimale forhold for snøproduksjon er -10 grader, og klarvær som gjerne gir tørr luft. Mengden snø avhenger altså av temperatur, så selv om snøkanonene går for fullt i fjellet vil antall kubikkmeter snø variere mye avhengig av hvor mange effektive kuldegrader vi har. De største viftekanonene kan produsere opptil 100 m3 pr time under helt optimale forhold. Ved marginale temperaturforhold vil samme kanon kunne produsere ned mot 5-10 m3 pr time.
I de fleste større traseer er snøkanonene fastmontert langs siden på løypene. Disse kanonene har i de største anleggene et sentralt styringssystem og kan produsere snø «automatisk» når temperaturforholdene tillater det. Dette gjør snøleggingen mer effektiv, og vi får en jevnere snøkvalitet selv om temperaturen varierer i løpet av døgnet. De senere årene har flere store alpinanlegg blitt oppgradert med nye automatanlegg og det er gjort betydelige investeringer i både små og store alpinanlegg for å sikre en god sesong i variable værforhold.
Vannkapasitet
Kilden for snøproduksjon er vann fra elver, vannbasseng eller naturlige vann som er regulert til dette formålet. I og med at vannet fra elver som kommer fra fjellet blir fort kaldt om høsten, er disse ideelle for snøproduksjon. Når snøanlegget i for eksempel Kvitfjell går for fullt kan de produsere opptil 2000 kubikkmeter med snø i timen. Vi sier at vi låner vannet fra naturen, og det renner tilbake når snøen smelter.
Noen lurer på hvorfor ikke alle kanonene går samtidig når det er kaldt nok. Grunnen til dette kan være at forbruket med vann pr kanon da blir så høyt at vi ikke har nok vann fra pumpestasjonene til å kjøre mer enn for eksempel 50% av kanonene i fjellet.
Teknologi
Den teknologiske utviklingen av snøproduksjonsanlegg har vært stor de senere årene. Utviklingen gir oss nå helt andre muligheter enn tidligere. Mange skianlegg har nå fullautomatiserte systemer, der pumpestasjoner og snøkanoner er knyttet opp mot et sentralt styringssystem. Snøleggerne har da til en hver tid oversikt over snøproduksjonen, og kan justere antall kanoner i drift, og produksjon, uten å fysisk måtte være ute i bakkene hele tiden. Snøproduksjonen kan slik enklere tilpasses vær og vind, og til produksjonsplanen i anlegget. Kvaliteten på snøen blir bedre, og en får utnyttet vann og energi på en optimal måte.
Selve snøkanonen er blitt en avansert produksjonsenhet. Her styres vannmengde, regulering av dyser, retning på snølegging, helautomatisk i forhold til temperatur og de parameter som snøleggerne har lagt inn i styringssystemet. Nye snøkanoner benytter også vesentlig mindre energi enn tilsvarende eldre produksjonsutstyr. Noen kanontyper har redusert energibehovet med opptil 60-70%.
Snøproduksjon er basert på fornybar energi, det vil si strøm. Ved å ta i bruk ny teknologi kan energibruken kuttes drastisk. Flere alpinanlegg har nå tatt i bruk avansert måleutstyr i prepareringsmaskinene. Utstyret måler dybden på snø under maskina fortløpende under preparering. Preppemannskaper har da full kontroll på snøsåla, og kan under preparering disponere snøen slik at en har ei jevn snøsåle i hele bakken. Kobles dette systemet opp mot snøproduksjon vil en oppnå at behovet for kunstsnø reduseres samtidig som en har gode snøforhold gjennom hele sesongen. Målinger som er foretatt viser at mengden kunstsnø kan reduseres med rundt 30% der en aktivt tar i bruk snødybdemåling.
Ferdsel i anlegget
Når alpinanleggene driver snøproduksjon er det ekstra viktig at man respekterer skilt, sperringer og varslinger som er satt opp i anlegget. Under snøen ligger det slanger med svært høyt trykk og ferdsel i anlegg under snøproduksjon kan være forbundet med livsfare. Selv om det er fristende å både ake og kanskje prøve skiene utenom åpningstid, må vi altså av sikkerhetsmessige grunner be alle sammen om å vente til vi har fått klargjort bakkene ferdig. Dette gjelder både når vi driver med snølegging og når vi kjører tråkkemaskiner for å «dose ut» og pakke snøen.
Vi håper dette var nyttig informasjon. Takk for interessen og forståelsen – vi gleder oss til å si velkommen ut snart!
Vennlig hilsen
Camilla Sylling Clausen
Generalsekretær
Norske alpinanlegg og fjelldestinasjoner